Tilbake til startsiden

Møllene ved Jar

Se også detaljkart

Det har ligget to store møller på Jarområdet. Øvre Jar mølle lå et sted ovenfor Jarfossen, som også har vært kalt Storengfossen. (Noen mener Storengfossen er navnet på den lille fossen ovenfor Jarfossen). Nedre Jar mølle lå trolig nedenfor fossen.
I tilknytning til møllene skal det ha blitt anlagt to mølledammer. Det viser kart fra 1800. Vann fra dammene drev kvernsteinene rundt.

De aller første mindre kvernene som ble bygget, kan ha stått andre steder. Uansett har kvernene/møllene ved Jar vært viktige for distriktet. Møller og sagbruk har betydd mer enn jordbruket i dette området. Ved Akerselven i Kristiania overtok utover 1800-tallet veverier og annen mekansik indistri. Dette skjedde ikke ved Lysakerelven, der fortsatte de å drive møller og sagbruk.

Kornsortene som ble malt var bygg, rug og havre.
Før man tok i bruk fossekraft, malte man korn på enkle håndkverner (se nederste bilde).

Eieren på Bogstad fikk kongelig bevilling i 1766 til å drive Jarmøllene (Boken 100 år på Jar. 2024). I 1783 gikk Peder Anker på Bogstad og Torgeir Erichsen på Sollerud sammen om å bygge en ny stor mølle (Boken om Jar). På denne møllen kunne også andre bønder få malt kornet sitt mot betaling.
På informasjonsskilt ved steinruinene står det at det ble bygget to nye store møller i 1788.

I en takst fra 1795 står det, ifølge
boka 100 år på Jar (2024), at grunnflaten på den øverste møllebygningen var 70 kvadratmeter, og høyden var 6−9 meter. Inne i bygningen var det fem par kvernsteiner (et par består av en overstein som kan rotere og enunderstein som ligger i ro) med diametre mellom 110 og 125 cm. Vannet drev opprinnelig en kvernkall, som er et vertikalt hjul med skovler, og som ikke er så effektivt som de større horisontale vannhjulene som kom senere. På stedet fantes også et hus for mølleren og et tørkehus, der kornet ble tørket før det ble malt.

Den nederste mølla lå trolig nedenfor Jarfossen. Denne hadde, ifølge taksten fra 1795, samme grunnflate som den øverste mølla, men var 8-11 meter høy.

En av møllene brant i 1807, men ble gjenoppført tre år senere. Dette skjedde i en tid med sterk kornmangel på grunn av Englands blokade av Danmark-Norge under Napoleonskrigene.

Mølledriften ved Jar varte til omkring 1860.


Mer om Industri i Bærum: Se Rik på historie s. 54 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum


Kilder:

Engebretsen, Geir (Red). 1999. Boken om Jar. Jar vel

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet

Lokalhistoriewiki

Jar sag og mølle

Bærumskart

Kilder for Lysakerelvens historie

Skilt ved mølleruinene (Bærum kommune. Natur og idrett)

Geir Engebretsen (red.). (2024). 100 år på Jar. Jar Vel

 

 

 

En av møllebygningene ved Jar. Dette er en tegning, som er laget i senere tid på grunnlag av beskrivelser i dokumenter.
Kilde: Engebretsen, Geir (Red). 1999. Boken om Jar. Jar vel

 

Før man fikk møller drevet av vannkraft, brukte man håndkverner. Håndkverner besto av to runde steiner, en understein som lå stille, og en overstein som kunne dreies rundt. Midt i oversteinen var det et hull, hvor kornet ble helt ned. Det er funnet en bit av en håndkvern på Jar. Kvernen på bildet er ikke fra Bærum. Kilde: Kvernsteinsparken